Da Boffe var liten, var han liten, da --- !
Mindre, enn katten vår, Lillegutt !
Men han vokste fort ! Lubben fikk en kattunge på denne tiden, og Boffe opplevde ham som en bror.
Lucky Luke lekte gjerne med storebror Boffe. Og Lubben lot dem leke i fred.
De spiste av samme skål
Og sov sammen på teppet under kjøkkenbordet.
Boffe har nok følt seg i slekt med fuglene våre, også. Han følger godt med, og vet alltid når mamma har kommet hjem med en ny -- 
Da reiser han seg opp for å hilse ordentlig. Men er forsiktig, Han setter ikke labbene på bur eller voliere.
Like interessert, når en chinchillaunge er født.
Eller en liten marsvinunge.
Da jeg tok meg av en skadet mink, en sommer, ville Boffe gjerne hilse på den også. Men minken ble redd, så det gikk ikke.
Boffe er snill mot alle, gjør ikke en katt fortred, men det kunne jo ikke minken vite.
Da datteren min kjøpte seg en valp, mens hun ennå gikk på skole, fikk Boffe være dagmamma for den.
Det var gjevt å bli beundret og sett opp til av slik en liten tass !
Men ukene gikk, og snart var det Scotty som var størst av dem 