 |
|
|
 |
|
GISMO, min første toppete, som jeg var så heldig å få kjøpe av Jan Erik Jensen, for mange år siden!
Kanarifuglene har en letalfaktor, som gjør at for mye toppet gen fører til død. Og dette skremmer dessverre mange fra å oppdrette toppete undulater.
Heldigvis uten grunn! For undulatene har det ikke slik.
Her er det fritt fram! å boltre seg i spennende, nye individer
Og det har jeg gjort i noen år nå
Min erfaring har vært at det holder at den ene av foreldrene er toppet, så vil det komme unger med topp fra dem. Dette er veldig kjekt, for da er det lett å unngå innavl.
Men topp-ungene fra slike foreldre dukker opp noe sjeldnere, enn jeg ønsker, da -- . Bare én av ti, "roughly" regnet, blir toppet.
Har begge foreldrene topp, derimot, vil annet hvert kull, inneholde opptil flere toppete. Eller hvert kull, i det minste én. Det varierer med foreldrene, ser det ut til.
Toppen kan dreie seg om alt fra noen enkelte opprettstående fjær på hodet, til hele kranser med slike fjær.
Og det ser ut til at foreldrenes topp ikke spiller noen rolle for hva slags topp ungene deres får. Alt kan dukke opp, av variasjoner.
Slik har en pappa med et par beskjedne fjær på hodet fått avkom med sirkeltopp, der mammaen ikke hadde topp overhodet.
Litt av et lotteri 
Men derfor også så spennende!
Dette var min aller første hjemmefødte toppete undulat. GISLE, kalte jeg ham, og han var sønn av Gismo, som jeg fikk kjøpe av Jan Erik Jensen, i 2004. (Bilde øverst).
Mammaen hadde ikke topp.
Gisle utvokst
Og her er broren til Gisle; TOTTEN.
TINY, gulm. danskbr. isabell kobolt m/topp
|
|
|
|
|
|